Min arbeidsinnsats!

På tirsdag var jeg og avdelinga mi mye ute sammen med de litt større barna fra en annen avdeling. Vi har en akebakke inne i barnehagan, som var veldig populær å bruke.

Når jeg var ute med barna så var jeg nesten bare i akebakken, fordi det var der de fleste barna var. Det var også ute en assistent sammen med meg i begynnelsen. Min arbeidsinnsats gikk mest ut på å passe på at ingen av barna slo seg eller kjørte på hverandre i akebakken. Vi har en ganske brei akebakke, med en halvdel der barna kan ake med mykematter og en der de kan ake med harde akebrett, som rompeakebrett.
Grunnen til at de må ake hver for seg med matter og rompeakebrett er fordi på isen er det farligere med rompeakebrett fordi de får skikkelig god fart og det er fort gjort å få det i munnen og slå seg skikkelig.

Når de litt større barna fra en annen avdeling kom ut, blei det veldig mange i akebakken. Da tok jeg sjøl initativ til å sitte oppe i akebakken for å kontrollere at ingen kjørte på hverandre. Det gjorde jeg også litt bevisst fordi det har vært en ulykke med en i akebakken som slo ut noen tenner på grunn av påkjørsel i bakken.

Jeg klarte å holde avstand mellom barna når de kjørte, ved å holde igjen i mattene og si til dem at det er viktig at man venter på tur, sånn at vi slipper ulykker. Jeg holdt også kontroll på at ingen kjørte på feil side med matter/rompeakebrett. Jeg var i akebakken rundt 2 timer til sammen, og jeg var så heldig å få litt hjelp i begynnelsen av assistenten jeg har på avdelinga mi. Så vi samarbeida veldig godt, han sto i bunn av bakken og passa på at alle barna kom ut av bakken, mens jeg ga fart til barna med mattene og passa på at ingen kjørte på hverandre.

Etterhvert så kom flere og flere voksne ut og flere barn. Da var det litt mer å henge fingra i, men det var ikke noe problem når det var så mange voksne ute.
Jeg fikk veldig god skryt når jeg kom inn igjen med barna, fordi jeg hadde på eget initativ tatt ansvaret for å passe på barna i akebakken og assistenten skjønte at jeg trengte hjelp, så vi fikk veldig skryt for å samarbeide med hverandre og at vi så hverandres behov.
Jeg synes sjøl at min arbeidsinnsats var veldig bra, fordi jeg tok initativ til å løse et problem før det oppsto og at jeg og assistenten samarbeida uten å "snakke" sammen om det først, synes jeg er en
kjempepositiv ting!


Jeg synes min arbeidsinnsats den 31.1.12 også var ganske bra. Jeg tok initativ til å rydde på plass reine kommer og tallerkner inn i skapa igjen og jeg skjerte opp frukt uten at noen sa at jeg skulle gjøre det. Jeg gjorde disse oppgavene fordi det var ganske få voksne denne dagen, så alle måtte trå til. Det var også over 10 minus, som er grensa for at vi kan gå ut med barna. Og da ble det litt ekstra med alle barna inne, så derfor tok jeg på meg noen andre arbeidsoppgaver i tilegg til mine faste, fordi jeg visste vi var litt få voksne og vi hadde en del assistenter som trengte litt veiledning. Det var velig moro å få være litt aleine med assistentene, fordi da viser de ansatte meg tillit.

1. Termin: Hva har jeg lært, hva har vært vanskelig og hva vil jeg lære mer om i PTF.

Hva har jeg lært ute i PTF?

Ute i PTF har jeg lært masse både om det ene og det andre. Her er noen punkter over det jeg har lært ute i PTF:

- Når jeg skal smøre mat til barna, har jeg lært å si hva pålegget heter isteden for å si "sånn" eller "den", slik at ikke barna sier "sånn" til alt de vil ha på maten sin. Det kan bli vanskelig for oss voksne å forstå hva barna vil ha.
- Jeg har lært at jeg må sette ned stellebordet når jeg skal kle på barna igjen, fordi noen av barna synes det er litt høyt når de skal sitte eller stå på stellebordet.

- Jeg har lært at jeg skal bruke hundeposer til bæsje bleier isteden for hvite søppel poser, fordi hundeposene holder på lukta og er tettere enn de hvite posene.

- Jeg har lært at når jeg skal  sette grenser på barna så må jeg ha øyekontakt hele tia, fordi da har jeg kontakt med barnet og vi forstår hverandre når bare jeg og barnet snakker sammen.

- Jeg har lært at jeg skal snu barnet sånn at ryggen er mot meg, når jeg skal kle på dem votter, fordi da får jeg lettere inn fingrene og de sitter bedre på hvis de kommer på før dressen.

- Jeg har lært/erfart at barn hermer veldig etter det jeg gjør.

- Jeg har lært at jeg skal legge smokkene i egne kopper, sånn at de ikke deler smokker, på grunn av smitte.

- Jeg har lært at barn som ikke trives (da snakker vi barnevernsaker og alvorlige tilfeller) , kan gi fra seg en spesiell lukt.

- Jeg har lært/erfart at når jeg skal gi grøt til de minste barna, så må jeg passe på å ikke "leike bil". (grøten kommer tilbake på meg!)

- Jeg har lært at når et barn slår seg og det blir merker, skal foreldre/foresatte kontaktes.

- Jeg har lært/erfart at barn med Downs har et godt kroppspråk, fordi språket er ikke så godt enda.




Hva har vært vanskelig i PTF?
Jeg synes ikke noe har vært veldig vanskelig, men noe har vært utfordrene.
Her er noen punkter på det som har vært vanskelig/utfordrene:

- Jeg synes at å tolke de aller minste har vært en liten utfordring, fordi de har ikke så godt kroppsspråk eller språk.
- Jeg synes at å kle på barna var litt vanskelig i begynnelsen, fordi de ville ikke sitte stille.
- Jeg synes at det var litt utfordrene å leike med Downs-barn, fordi de binner seg fort til en person og slepper ikke så godt inn nye personer med en gang.
- Jeg synes at det var litt utfordrene å holde samling for første gang, fordi jeg hadde aldri gjort det så jeg var litt nervøs. (men barna var kjempesnille og hørte på meg!:)
- Jeg synes det var litt vanskelig å skifte bleier på barna de første gangene, fordi de lå ikke stille (men jeg fant ut noen metoder etterhvert! som leiker, bøker osv:)




Hva vil jeg lære mer om i PTF?
Det er masse jeg vil lære mer om, her er noen punkter om hva jeg vil lære mer om:

- Jeg vil lære mer om å kunne ha god kommunikasjon med barn, fordi kroppspråk har veldig mye å si for hvordan jeg oppfattes hos barna.
- Jeg vil lære mer om grensesetting for barna, fordi det er veldig viktig å kunne utføre det på en riktig og god måte.
- Jeg vil lære mer om barnesykdommer, for å kunne hindre smitte
- Jeg vil lære mer om hva slags mat som er best for barn i alder 1-3 år, fordi mat og drikke er en stor og viktig del av barns oppvekst og utvikling.
- Jeg vil lære mer om lek og moro for barn, fordi de lærer mye gjennom lek og lek er en stor del av å være barn.


Jeg synes å være ute i PTF er kjempemoro, ikke bare fordi jeg lærer og erfarer mye, men fordi jeg blir så godt tatt i mot både av barna og de ansatte og får mye skryt! Jeg liker meg skikkelig godt ute i PTF! :)

Juletradisjoner!

Den 13. desember var jeg i PTF, og jeg var så heldig å fikk feire lucia med barna på avdelinga mi. Jeg begynte seinere denne dagen, fordi foreldre kom 15.30 for å feire lucia med barna sine, så derfor fikk jeg en litt annen arbeidstid denne dagen.
Men aller først så begynte vi med samling når jeg kom og jeg hadde planlagt et lite opplegg for barna. Jeg tok noe som de hadde sett før og det var en liten regle, med to nisseluer på hver tommel, som gikk sånn: "Her er nisse rød og her er nisse grå, de har begge fine nisseluer på. Nisse rød kan nikke, nisse grå kan vrikke, nisse rød kan gjemme seg, nisse grå kan klemme seg. Her er nisse rød og her er nisse grå, men nå må begge skynde seg å gå".
Den var både morsom for meg og barna. Jeg tenkte at det var mye bedre at jeg tok en regle for barna som de allerede driver med, fordi gjentakelse er bra! Også lærte jeg meg en fin juleregle:)

Også satte jeg på en jule-CD, som vi dansa litt etter og hørte på mens vi leste ei bok.
Seinere på dagen kom foreldra for å feire lucia med barna sine, og det synes jeg var veldig koselig å få være med på. Også kom de litt eldre barna i et lucia tog for oss. Det var veldig moro å se barna så konsentrert samtidig som de koste seg!
Etter toget fikk barna på avdelinga mi lussekatter,saft og pepperkaker og vi voksne fikk gløgg, lussekatter og pepperkaker.

Jeg snakka også om på vekstpunkta mine at jeg skulle gjøre noen av sanga litt mer morsomme, så jeg tok på meg et pledd og leika bjørn, når vi sang "bjørnen sov". Det gjorde fordi barna blei mer konsentrert i sangen også venta de med å skrike "brøl" til jeg hadde "stått opp og brølt for dem". For de var mer opptatt av å se på "bjørnen" under teppet.

Jeg koser meg alltid i PTF, men denne dagen var ekstra koslig!

Nisse rød og nisse grå!

Julestemning med julepynt!

                                                
                                                Her har jeg samling med barna!  

                                                        
                                                      Pynt på vinduene er spennende både for store og små!

Å samarbeide!

Jeg har samarbeida veldig mye i PTF. Hver gang jeg er i PTF, så begynner dagen med å snakke med ansatte om hva vi skal gjøre den dagen. Nå har også et av de minste barna begynt å stå aleine. Og det syns jeg er så moro å se, fordi jeg og de ansatte har samarbeida masse med dette barnet, i form av at det skal lære å gå mer. Og nå ser jeg resultater! Her ser jeg resultater av samarbeid, omsorg og at det er blitt stimulert til læring.

Noen av barna på avdelinga har litt skeive bein, så vi har fått besøk av en ortoped, som har sett på problemet. Jeg har samarbeida, med å følge litt med på videre utvikling. Det er veldig spennende!

Jeg er også med på møter på avdelinga mi, noe som omhandler mye samarbeid. Vi må snakke sammen om ulike ting, planlegge opplegg og samarbeide med sjefen om ulike ting, for eksempel så skal vi ha noen nye leiker til å ha ute.

Når jeg er sammen med barna, så samarbeider jeg med dem på ulike måter. For eksempel så ser vi en dyrebok med lyder, og da samarbeider jeg og barna med å finne ut hvilken lyd som er til hvilke dyr. Når jeg skal kle på dem utetøy, så samarbeider vi masse. Noen av de eldste klarer fint å kle på seg buksa sjøl, men de vil gjerne ha hjelp til det meste. Så jeg ber barna om å prøve sjøl, men om de ikke klarer det helt, så samarbeider vi om å få på buksa eller lua. Jeg synes det er viktig at jeg og barna samarbeider med å kle på dem, for ellers så vil de ikke bli stimulert til læring.

Her samarbeider jeg og barna når det gjelder å lære å gå! 

Sånn står stellebordet ganske høyt for barna...

....men med samarbeid og litt justering så kan jeg og barna samarbeide om å komme opp på stellebordet!

Vi samarbeider også når vi leiker! 

Når vi skal ut en tur, så samarbeider jeg med barna, med å kle på utetøy! Barna prøver, men jeg hjelper ved behov. 

Mine vekstpunkter

Jeg har noen vekstpunkter som jeg skal jobbe mer og videre med. I barnehagen er det ikke lov til å ta alle slags bilder og legge ut på nettet. Derfor skal jeg bare ta bilder av meg sjøl og gjenstander jeg evt bruker med barna. Jeg skal også bli flinkere til å ta bilder, fordi jeg har ikke tatt så mange bilder enda.

Jeg har samling hver tirsdag, og et av vekstpunktene mine er å ha med mer aktiviteter i sangene og ellers i samlingsstunden. Vi synger alltid "Bjørnen sover" og den kan jeg gjøre masse ut av.

Å bli mer bevist på hvordan jeg gir omsorg og hvordan jeg samtaler med barna, er også et vektspunkt som jeg skal jobbe videre med!

Å vise omsorg/samling

Det første jeg gjør når jeg kommer inn i barnehagen er å si hei til alle barna og ansatte også setter jeg meg ned for å gi alle barna en klem. Når barna leiker eller tegner så går jeg rundt til hver og enkelt og sier at de er flinke og jeg ser tydelig at de liker å få et klapp på hodet eller et ekstra stryk på skulderen. Når jeg leiker sammen med barna, passer jeg på at alle er med og at ingen er aleine.  Hvis jeg ser en av barna er litt utafor i leiken, setter jeg med ned med dette barnet og prøver å få barnet med i leiken.

Når jeg steller barna på stellebordet så stryker jeg litt på beina og snakker til barnet det gjelder. Jeg snakker mye med dem og gir dem alltid en ekstra klapp på hodet eller skulderen.

Når jeg har samling med alle barna, så sitter alle i en ring på stolene sine rundt meg. De blir mer konsentrert når de sitter på stolene sine, enn når de vandrer rundt på gulvet. Jeg setter med alltid (bakerst) der ringen ender, fordi da kan alle barna se meg og ingen vil sitte bak meg da. Jeg starter med en sang som har med bevegelser å gjøre, etter det tar jeg fram (petteredderkopp) som er en hånddukke. Den er veldig fin og morsom på mange måter. Når jeg synger petteredderkopp for barna, går jeg samtidig rundt med hånddukken sånn at alle får ta og føle på den. Det er veldig lærerikt!

Jeg synger sanger som barna kan og som har bevegelser I seg. Den siste sangen jeg synger er en trommesang som er veldig morsom. Da går jeg rundt med en tromme til hver og en av barna etter tur, sånn at alle får slått på tromma. Noen av barna klarer ikke helt å slå på tromma, så jeg hjelper til med å slå innimellom. Og jeg ser tydelig at de prøver å etterligne meg og da gir jeg dem ros.

Å samtale

Jeg har samling hver tirsdag, noe som jeg trives godt med, og da er det viktig med kommunikasjon (samtale).
 Men det er mange av barna som ikke kan prate så mye, og noen som kan prate litt mer. Derfor er det litt forskjell på hvordan jeg snakker med barna, og hva jeg snakker med de om.

Når jeg skal kommunisere med de aller minste, så prøver jeg å se etter en reaksjon hos barna. Hvis jeg ser i en bok med en av de minste, så sier jeg fargene for eksempel og ser etter om jeg får en reaksjon på samtalen. Som regel får jeg er grimase eller en lyd :)

Med de barna jeg kan kommunisere litt mer med verbalt, kan jeg ha en samtale med. For eksempel så spør jeg barnet hvem av mamma og pappa som skal hente barnet, hva barnet liker å drive med osv.
Det har mye å si hvordan kroppsspråket mitt er, fordi barn tolker hvordan jeg oppfører meg, ikke bare når jeg er sammen med dem, men også når vi snakker sammen!

Å snakke tydelig og gjøre meg forstått er utrolig viktig for en god samtale med barna i barnehagen:)