Når jeg steller barna på stellebordet så stryker jeg litt på beina og snakker til barnet det gjelder. Jeg snakker mye med dem og gir dem alltid en ekstra klapp på hodet eller skulderen.
Når jeg har samling med alle barna, så sitter alle i en ring på stolene sine rundt meg. De blir mer konsentrert når de sitter på stolene sine, enn når de vandrer rundt på gulvet. Jeg setter med alltid (bakerst) der ringen ender, fordi da kan alle barna se meg og ingen vil sitte bak meg da. Jeg starter med en sang som har med bevegelser å gjøre, etter det tar jeg fram (petteredderkopp) som er en hånddukke. Den er veldig fin og morsom på mange måter. Når jeg synger petteredderkopp for barna, går jeg samtidig rundt med hånddukken sånn at alle får ta og føle på den. Det er veldig lærerikt!
Jeg synger sanger som barna kan og som har bevegelser I seg. Den siste sangen jeg synger er en trommesang som er veldig morsom. Da går jeg rundt med en tromme til hver og en av barna etter tur, sånn at alle får slått på tromma. Noen av barna klarer ikke helt å slå på tromma, så jeg hjelper til med å slå innimellom. Og jeg ser tydelig at de prøver å etterligne meg og da gir jeg dem ros.
Flott at du er oppmerksom på at det er små ting kan oppleves som omsorg for andre.Det å gi barna mestring ved trommene er også omsorg. Flott
SvarSlett