Min arbeidsinnsats!

På tirsdag var jeg og avdelinga mi mye ute sammen med de litt større barna fra en annen avdeling. Vi har en akebakke inne i barnehagan, som var veldig populær å bruke.

Når jeg var ute med barna så var jeg nesten bare i akebakken, fordi det var der de fleste barna var. Det var også ute en assistent sammen med meg i begynnelsen. Min arbeidsinnsats gikk mest ut på å passe på at ingen av barna slo seg eller kjørte på hverandre i akebakken. Vi har en ganske brei akebakke, med en halvdel der barna kan ake med mykematter og en der de kan ake med harde akebrett, som rompeakebrett.
Grunnen til at de må ake hver for seg med matter og rompeakebrett er fordi på isen er det farligere med rompeakebrett fordi de får skikkelig god fart og det er fort gjort å få det i munnen og slå seg skikkelig.

Når de litt større barna fra en annen avdeling kom ut, blei det veldig mange i akebakken. Da tok jeg sjøl initativ til å sitte oppe i akebakken for å kontrollere at ingen kjørte på hverandre. Det gjorde jeg også litt bevisst fordi det har vært en ulykke med en i akebakken som slo ut noen tenner på grunn av påkjørsel i bakken.

Jeg klarte å holde avstand mellom barna når de kjørte, ved å holde igjen i mattene og si til dem at det er viktig at man venter på tur, sånn at vi slipper ulykker. Jeg holdt også kontroll på at ingen kjørte på feil side med matter/rompeakebrett. Jeg var i akebakken rundt 2 timer til sammen, og jeg var så heldig å få litt hjelp i begynnelsen av assistenten jeg har på avdelinga mi. Så vi samarbeida veldig godt, han sto i bunn av bakken og passa på at alle barna kom ut av bakken, mens jeg ga fart til barna med mattene og passa på at ingen kjørte på hverandre.

Etterhvert så kom flere og flere voksne ut og flere barn. Da var det litt mer å henge fingra i, men det var ikke noe problem når det var så mange voksne ute.
Jeg fikk veldig god skryt når jeg kom inn igjen med barna, fordi jeg hadde på eget initativ tatt ansvaret for å passe på barna i akebakken og assistenten skjønte at jeg trengte hjelp, så vi fikk veldig skryt for å samarbeide med hverandre og at vi så hverandres behov.
Jeg synes sjøl at min arbeidsinnsats var veldig bra, fordi jeg tok initativ til å løse et problem før det oppsto og at jeg og assistenten samarbeida uten å "snakke" sammen om det først, synes jeg er en
kjempepositiv ting!


Jeg synes min arbeidsinnsats den 31.1.12 også var ganske bra. Jeg tok initativ til å rydde på plass reine kommer og tallerkner inn i skapa igjen og jeg skjerte opp frukt uten at noen sa at jeg skulle gjøre det. Jeg gjorde disse oppgavene fordi det var ganske få voksne denne dagen, så alle måtte trå til. Det var også over 10 minus, som er grensa for at vi kan gå ut med barna. Og da ble det litt ekstra med alle barna inne, så derfor tok jeg på meg noen andre arbeidsoppgaver i tilegg til mine faste, fordi jeg visste vi var litt få voksne og vi hadde en del assistenter som trengte litt veiledning. Det var velig moro å få være litt aleine med assistentene, fordi da viser de ansatte meg tillit.