Helhetlig omsorg

Den helhetlige omsorgen handler om de sosiale, psykiske, fysiske og kulturelle behovene. Disse behovene må bli ivaretatt hos alle og man kan ikke gå utifra en mal, fordi vi mennesker er forskjellige og det kan man ha respekt for!! Man må se hver for seg og hvert enkelt menneske har sine behov og evner. Alle har krav på respekt, uansett hvilke behov man har eller trenger!


Holistisk tankegang er et viktig begrep her, holistisk betyr helhetlig omsorg og det dekker alt innen for dette emnet. Man ser alle behovene som individe har og man bruker riktige teknikker for å dekke disse behovene hos hver enkelt.


I PTF så ser jeg etter hvert barns behov og gjør så godt jeg kan for å dekke disse behovene. Nå vi spiser sammen så dekker barna de fysiske behovene, men jeg prater mye med dem også samtidig og da blir det sosiale behovet dekka. Det psykiske er også dekka på en måte, fordi når barna er sosiale ved matbordet, så får de det godt med hverandre og seg sjøl - godt med seg sjøl, god psyke.

Når vi tegner sammen så blir det kulturelle behovet dekka samtidig med det psykiske og det sosiale. Barna prater med hverandre og meg, samtidig som de mestrer noe - som gir en god psyke.

Jeg danser mye med barna på avdelinga, og da er vi sosiale, fysiske og vi dekker det kulturelle samtidig med det psykiske behovet. Først så snakker jeg med dem og spør barna om vi skal danse og høre litt på musikk, så setter jeg på musikk og da danser alle med en gang og da er vi fysiske, og musikk er veldig viktig for barnas utvikling av kultur og barna er sosiale sammen og vi har en morsom og trivelig stund - da får barna det godt og trygt rundt seg og en god psyke.


Jeg hjelper dem med å spise, hjelper dem med å kle på seg, hjelper dem med å lese og hjelper dem med å ha det godt og trygt rundt seg ved at jeg ser dems behov og er der for dem.

Fysisk - sosialt - kulturelt og pykisk.

Dette bildet er Tolpinrud barneheges logo. Hånden representerer oss voksne som skal være en støttespiller og hjelpe barna opp her i livet, det lille barnet er barna i  barnehagen, stjernekikkerten symboliserer barnas synspunkt og barnas syn på hverden og planetene er der fordi bildet heter "et univers av muligheter". Hvis man ser på hele bildet kan man se at dette bildet representerer helhetlig omsorg. Et bilde sier mer enn tusen ord:)!

Våren har kommet!

Det er blitt vår i barnehagan og barna stortrives i finværet. Vi var ute og så etter vårtegn, ogvi så at snøen hadde smelta bort i akebakken, at sola skinte på himmelen, at det satt mange småfugler på buskene og sang og vi så at de barna som var ute hadde blitt våte og hadde på seg regntøy.

Jeg kunne tydelig se at barna koste seg i vårværet og at sølekaker er veldig populært! 

                                            Her er utemøblene satt ut for bruk! Noen avdelinger er allerede ute og spiser maten sin, isteden for inne. Sola skinner og plantene begynner å komme fram!

Nå er leikene ute og sandkassa er i full bruk!

Sola skinner og varmer som aldri før, og barna er blide!

Tverrfaglig samarbeid

I PTF har jeg erfart masse som har med tverrfaglig samarbeid å gjøre.

Jeg har et tverrfaglig samarbeid med assistenter, barne og ungdomsarbeidere og førskolelærere. Jeg har også vært borti en logoped på avdelinga mi.

Jeg jobber med en assistent på avdelinga mi som er helt ny. Jeg og assistenten samarbeider på mange områder, men vi samarbeider tverrfaglig med å oppfølge de barna som trenger litt ekstra tilsyn av ulike grunner.  Jeg vil si at vi samarbeider tverrfaglig også når det gjelder opplæring og erfaringer. For jeg lærer assistenten opp på alle områder og vi hjelper hverandre i ulike situasjoner.

På avdelinga mi har vi et barn med leddgikt, så det er veldig viktig at jeg sammen med alle på avdelinga, samarbeider tverrfaglig for at dette barnet skal få best mulig dag, uten smerter i ledd. Hvis dette barnet er veldig stift etter sovestunden o.l. så må vi informere alle som har med dette  barnet og gjøre eller disse rutinene, for at dette barnet skal få en bedre dag og slippe å bli stiv. Foreldre blir også varsla hvis det skal skje noe endringer i forhold til barnets soverutine i barnehagen.

  Vi hadde en ortoped på avdelinga for en stund siden, så vi måtte samarbeide tverrfaglig med ortopeden for å forbedre barnets utvikling i beinstrukturen. Ortopeden kom også tilbake på kontroll og vi fikk skryt fordi vi hadde fulgt opp barnet og fulgt ortopedens råd. Det er viktig at alle blir informert, sånn at barnet får full oppfølging.
 
Jeg samarbeider tverrfaglig med førskolelæreren og assistenten. Vi jobber sammen for at barna skal få en best mulig dag og vi jobber sammen når det gjelder oppfølging på noen spesielle tilfeller. Vi lærer også av hverandre!

Min arbeidsinnsats!

På tirsdag var jeg og avdelinga mi mye ute sammen med de litt større barna fra en annen avdeling. Vi har en akebakke inne i barnehagan, som var veldig populær å bruke.

Når jeg var ute med barna så var jeg nesten bare i akebakken, fordi det var der de fleste barna var. Det var også ute en assistent sammen med meg i begynnelsen. Min arbeidsinnsats gikk mest ut på å passe på at ingen av barna slo seg eller kjørte på hverandre i akebakken. Vi har en ganske brei akebakke, med en halvdel der barna kan ake med mykematter og en der de kan ake med harde akebrett, som rompeakebrett.
Grunnen til at de må ake hver for seg med matter og rompeakebrett er fordi på isen er det farligere med rompeakebrett fordi de får skikkelig god fart og det er fort gjort å få det i munnen og slå seg skikkelig.

Når de litt større barna fra en annen avdeling kom ut, blei det veldig mange i akebakken. Da tok jeg sjøl initativ til å sitte oppe i akebakken for å kontrollere at ingen kjørte på hverandre. Det gjorde jeg også litt bevisst fordi det har vært en ulykke med en i akebakken som slo ut noen tenner på grunn av påkjørsel i bakken.

Jeg klarte å holde avstand mellom barna når de kjørte, ved å holde igjen i mattene og si til dem at det er viktig at man venter på tur, sånn at vi slipper ulykker. Jeg holdt også kontroll på at ingen kjørte på feil side med matter/rompeakebrett. Jeg var i akebakken rundt 2 timer til sammen, og jeg var så heldig å få litt hjelp i begynnelsen av assistenten jeg har på avdelinga mi. Så vi samarbeida veldig godt, han sto i bunn av bakken og passa på at alle barna kom ut av bakken, mens jeg ga fart til barna med mattene og passa på at ingen kjørte på hverandre.

Etterhvert så kom flere og flere voksne ut og flere barn. Da var det litt mer å henge fingra i, men det var ikke noe problem når det var så mange voksne ute.
Jeg fikk veldig god skryt når jeg kom inn igjen med barna, fordi jeg hadde på eget initativ tatt ansvaret for å passe på barna i akebakken og assistenten skjønte at jeg trengte hjelp, så vi fikk veldig skryt for å samarbeide med hverandre og at vi så hverandres behov.
Jeg synes sjøl at min arbeidsinnsats var veldig bra, fordi jeg tok initativ til å løse et problem før det oppsto og at jeg og assistenten samarbeida uten å "snakke" sammen om det først, synes jeg er en
kjempepositiv ting!


Jeg synes min arbeidsinnsats den 31.1.12 også var ganske bra. Jeg tok initativ til å rydde på plass reine kommer og tallerkner inn i skapa igjen og jeg skjerte opp frukt uten at noen sa at jeg skulle gjøre det. Jeg gjorde disse oppgavene fordi det var ganske få voksne denne dagen, så alle måtte trå til. Det var også over 10 minus, som er grensa for at vi kan gå ut med barna. Og da ble det litt ekstra med alle barna inne, så derfor tok jeg på meg noen andre arbeidsoppgaver i tilegg til mine faste, fordi jeg visste vi var litt få voksne og vi hadde en del assistenter som trengte litt veiledning. Det var velig moro å få være litt aleine med assistentene, fordi da viser de ansatte meg tillit.

1. Termin: Hva har jeg lært, hva har vært vanskelig og hva vil jeg lære mer om i PTF.

Hva har jeg lært ute i PTF?

Ute i PTF har jeg lært masse både om det ene og det andre. Her er noen punkter over det jeg har lært ute i PTF:

- Når jeg skal smøre mat til barna, har jeg lært å si hva pålegget heter isteden for å si "sånn" eller "den", slik at ikke barna sier "sånn" til alt de vil ha på maten sin. Det kan bli vanskelig for oss voksne å forstå hva barna vil ha.
- Jeg har lært at jeg må sette ned stellebordet når jeg skal kle på barna igjen, fordi noen av barna synes det er litt høyt når de skal sitte eller stå på stellebordet.

- Jeg har lært at jeg skal bruke hundeposer til bæsje bleier isteden for hvite søppel poser, fordi hundeposene holder på lukta og er tettere enn de hvite posene.

- Jeg har lært at når jeg skal  sette grenser på barna så må jeg ha øyekontakt hele tia, fordi da har jeg kontakt med barnet og vi forstår hverandre når bare jeg og barnet snakker sammen.

- Jeg har lært at jeg skal snu barnet sånn at ryggen er mot meg, når jeg skal kle på dem votter, fordi da får jeg lettere inn fingrene og de sitter bedre på hvis de kommer på før dressen.

- Jeg har lært/erfart at barn hermer veldig etter det jeg gjør.

- Jeg har lært at jeg skal legge smokkene i egne kopper, sånn at de ikke deler smokker, på grunn av smitte.

- Jeg har lært at barn som ikke trives (da snakker vi barnevernsaker og alvorlige tilfeller) , kan gi fra seg en spesiell lukt.

- Jeg har lært/erfart at når jeg skal gi grøt til de minste barna, så må jeg passe på å ikke "leike bil". (grøten kommer tilbake på meg!)

- Jeg har lært at når et barn slår seg og det blir merker, skal foreldre/foresatte kontaktes.

- Jeg har lært/erfart at barn med Downs har et godt kroppspråk, fordi språket er ikke så godt enda.




Hva har vært vanskelig i PTF?
Jeg synes ikke noe har vært veldig vanskelig, men noe har vært utfordrene.
Her er noen punkter på det som har vært vanskelig/utfordrene:

- Jeg synes at å tolke de aller minste har vært en liten utfordring, fordi de har ikke så godt kroppsspråk eller språk.
- Jeg synes at å kle på barna var litt vanskelig i begynnelsen, fordi de ville ikke sitte stille.
- Jeg synes at det var litt utfordrene å leike med Downs-barn, fordi de binner seg fort til en person og slepper ikke så godt inn nye personer med en gang.
- Jeg synes at det var litt utfordrene å holde samling for første gang, fordi jeg hadde aldri gjort det så jeg var litt nervøs. (men barna var kjempesnille og hørte på meg!:)
- Jeg synes det var litt vanskelig å skifte bleier på barna de første gangene, fordi de lå ikke stille (men jeg fant ut noen metoder etterhvert! som leiker, bøker osv:)




Hva vil jeg lære mer om i PTF?
Det er masse jeg vil lære mer om, her er noen punkter om hva jeg vil lære mer om:

- Jeg vil lære mer om å kunne ha god kommunikasjon med barn, fordi kroppspråk har veldig mye å si for hvordan jeg oppfattes hos barna.
- Jeg vil lære mer om grensesetting for barna, fordi det er veldig viktig å kunne utføre det på en riktig og god måte.
- Jeg vil lære mer om barnesykdommer, for å kunne hindre smitte
- Jeg vil lære mer om hva slags mat som er best for barn i alder 1-3 år, fordi mat og drikke er en stor og viktig del av barns oppvekst og utvikling.
- Jeg vil lære mer om lek og moro for barn, fordi de lærer mye gjennom lek og lek er en stor del av å være barn.


Jeg synes å være ute i PTF er kjempemoro, ikke bare fordi jeg lærer og erfarer mye, men fordi jeg blir så godt tatt i mot både av barna og de ansatte og får mye skryt! Jeg liker meg skikkelig godt ute i PTF! :)